Teoretisk rammeverk

2.1 ICF-modellen i arbeidslivskontekster 

Det teoretiske grunnlaget for intervjuet for mulighetsvurdering av arbeidsplassering er forankret i ICF-rammeverket, som innebærer et skifte fra et diagnostisk til et funksjonelt perspektiv.

I stedet for å fokusere på kliniske kategorier eller mangler, søker metodikken å forstå hvordan personer fungerer i bestemte miljøer.
Denne tilnærmingen gir en mer presis og meningsfull analyse av arbeidsevne fordi den tar hensyn til det dynamiske samspillet mellom personlige forutsetninger og kravene i omgivelsene.

I arbeidslivskontekster er dette perspektivet særlig relevant. En persons evne til å utføre en oppgave er ikke fast, men varierer etter kontekstuelle forhold som støynivå, oppgavestruktur, kommunikasjonsform og sosiale forventninger. Intervjuet må derfor fortløpende tolke svarene i lys av disse faktorene, framfor å behandle dem som isolerte egenskaper.

2.2 Nevrodiversitetsbekreftende og rettighetsbasert praksis

JobAut-metodikken bygger på et nevrodiversitetsbekreftende og rettighetsbasert perspektiv, der autistiske personer anerkjennes som mennesker med ulike måter å fungere på, ikke som personer med mangler som må korrigeres.

Dette perspektivet krever at jobbcoachen møter deltakeren på en respektfull og myndiggjørende måte, slik at prosessen støtter selvstendighet og unngår å forsterke avhengighet eller stigma.

I praksis betyr dette at forskjeller beskrives som variasjoner, at styrker framheves, og at deltakeren involveres aktivt i prosessen. Intervjuet blir dermed ikke bare et verktøy for datainnsamling, men også et rom der selvinnsikt og handlekraft begynner å utvikles.

2.3 Mål for intervjuet for mulighetsvurdering av arbeidsplassering

Hovedmålet med intervjuet er å samle inn helhetlig informasjon som gjør det mulig å foreta en informert vurdering av om en arbeidsplassering er gjennomførbar.

Dette innebærer å forstå personens motivasjon, preferanser, funksjonelle ferdigheter, miljøsensitiviteter og støttebehov. Samtidig innleder prosessen en refleksjonsvei for deltakeren og oppmuntrer vedkommende til å gjenkjenne mønstre i egne erfaringer og uttrykke behovene tydeligere.

Intervjuet har derfor både en analytisk og en myndiggjørende funksjon og bygger bro mellom vurdering og personlig utvikling.